OPS fødselshjelper for innovasjon

Mer OPS; noe også for statsråd Trond Giskes
departement? (Foto: Norsk Designråd)

Gjennom egnet kontrakts-utforming kan et offentlig-privat samarbeid (OPS) åpne for muligheter når det gjelder innovasjon, viser en fersk svensk utredning om bruk av innovasjon i offentlige anskaffelser.

 

OPS kan for eksempel under visse omstendigheter benyttes som verktøy til å finne fram til hittil ukjente løsninger, heter det. OPS behøver heller ikke nødvendigvis alene være knyttet til store prosjekter, offentlige-private samarbeidsformer kan også være egnede løsninger i småkontrakter.

 

Det er i den såkalte ”Innovationsupphandlingsutredningen” (SOU 2010:56) at OPS er omtalt som ett av ulike alternativer for å fremme nyskaping. Innstillingen ble nylig overlevert til den svenske næringsministeren, Maud Olofsson.

 

Det poengteres i utredningen at begrepet OPS dekker mange ulike samarbeidsformer av varierende karakter. EU-kommisjonen har varslet at den har til hensikt å fremme et utkast til direktiv om OPS og konsesjoner i løpet av inneværende år. Det opplyses også at Storbritannia, som har lag erfaring med OPS-løsninger, rapporterer slike til EU-kommisjonen for å være trygge på at prosjektet ikke strider mot statstøttereglene.

 

Insitament

OPS har, heter det i den svenske utredningen, visse likheter med såkalt funksjonskontrakter, men i en partnerskapsløsning tar leverandøren også ytterligere risiko. Dersom resultatet for leverandøren påvirkes av for eksempel publikumstilstrømning som følge av at allmennheten finner anlegget tiltalende, har leverandøren økonomiske insitamenter som likner et vanlig privat foretak.

 

Hvis imidlertid resultatet ikke er avhengig av hvorledes leverandøren følger opp anlegget, blir også den naturlige drivkraften for forbedringer borte.

 

Vanligvis tenker man OPS-løsninger for store prosjekter. Imidlertid fremhever utredningen at det også finnes små OPS-prosjekter som kanskje ikke har stemplet ”OPS” på seg, men der en kommune og en næringsdrivende har gjennomført et felles prosjekt med gjensidige forpliktelser.

 

Et eksempel kan være en campingplass inntil et kommunalt sjøbad, der campingplasseieren drifter og vedlikeholder kommunens badebrygger mot at kommunen investerer i nye brygger. Dermed har kommunen og den private eieren inngått gjensidige, langsiktige forpliktelser, uten at det har fått betegnelsen OPS-avtale.

 

Innovasjonsmulighet

En OPS-avtale strekker seg nesten alltid over mange tiår, fremholdes det i den svenske utredningen, og det faktum aktualiserer den problemstillingen at det ikke er sikkert at den private partneren underveis legger for dagen samme interesse for nye løsninger som oppdragsgiveren. – Men, avhengig av hvorledes avtalen utformes, kan et offentlig-privat samarbeid gi muligheter til løpende introduksjon av innovasjoner, heter det.

 

De svenske utrederne legger til at i enkelte tilfeller kan en offentlig oppdragsgiver benytte seg av en OPS-løsning for å løse et særskilt problem som krever nytenkning.

 

(Kilde: Doffin)

 

 

Kommentarer